Aristoteles og Immanuel Kant

Dette er en blogg i forbindelse med en skoleoppgave i faget RLE, religion, livssyn, etikk. Oppgaven lyder som følger : "Gjøre rede for noen hovedtanker hos to europeiske filosofer, en fra antikken og en fra nyere tid".

 Sååååå, filosofien hadde jo på sin storhetstid i antikkens Hellas. De mest kjente filosofene som Sokrates, Platon, og Aristoteles, levde da. Jeg vil si litt om hovedtankene til filosofen Aristoteles, og senere skal jeg ta for med hovedtanker hos 1800-talls filosofen Immanuel Kant.

Aristoteles regnes som grunnlegger av biologi og vitenskap. han la vekt på sammenheng mellom final og formal i årsak. For levende vesner betyr final årsak en naturlig plass i naturen. Formale årsaker er da den tilsvarende anatomien til dette levende vesenet. Når Aristoteles snakket om en sammenheng mellom final og formal årsak, kunne dette for eksempel være det at føttene våre er utformet slik at vi skal kunne vandre rundt på jorda. Dette er noe som bryter litt med  evolusjonsteorien til Darwin, men det er en annen sak.Tanken bak er ihvertfall å skildre sammenhengen mellom funksjon og struktur.

 I etikken beskriver Aristoteles hvordan mennesket er på jakt, eller en streben, etter det gode liv. Det gode i livet er å finne lykken, og for å finne den må vi ha en god moral som vi finner ved å søke den gylne middelvei, mente han. Aristoteles var opptatt av søken etter forståelsen av "væren", altså det at man er til. Han stilte mange spørsmål rundt dette. "Hva vil det si at noe er", "Finnes det forskjellige former for væren", og " Er væren noe som alt kan ha, eller er den begrenset til visse levende skapninger". For Aristoteles kunne man dele eksistensen inn i 2 deler. 1: ting som per definisjon har eksistens, kalte han aktualiteter. 2: Ting som har en mulighet til å eksistere, er potensialiteter.Han mente det var 4 typer forandring: 

• Kvantitativ forandring – Forandring i mengde

• Kvalitativ forandring – Forandring i kvalitative egenskaper som farge osv

• Bevegelse – Forandring i sted

• Tilblivelse og tilintetgjørelse – Når noe dør ut som f.eks et neshorn

Immanuel Kant, som levde på 1800-tallet var mest kjent for 2 ting. Det ene var et forsøk på å opprette en allmenn etisk leveregel. Dette kalte han for det kategoriske imperiativ. Han formulerte det på denne måten : "Jeg skal alltid handle slik at den regelen jeg handler etter kunne gjelde som allmenn lov." 
Det andre han var kjent for, var tankene hans om at verden var delt opp i "tingene for oss" , og "tingen i seg selv". I etikken er Kant sannsynligvis mest kjent for at han var en pliktetiker, siden han lagde det kategoristiske imperiativ. Den vanligste måten å formulere dette på er "Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov". Det vanligste når man snakker om Kants filosofi er å dele den inn i 3 store spørsmål + ett tileggsspørsmål fra det store verket hans "Kritikk av den rene fornuft":1 "Hva kan jeg vite"2 " Hva kan jeg gjøre"3 " Hva kan jeg håpe på"Tilleggsspørsmålet går ut på hva mennesket er/består av(åndelig)

Jeg har nå presenter kort noen hovedsyn hos 2 forfattere. En fra antikkens Hellas og en fra nyere tid. Det finnes nok mange forskjeller i tankegangen, meeeen, kanskje , men kanskje ikkje, så er det også tanker som går igjen hos begge filosofene, selv om de levde med over 2000 års mellomrom. Du kan jo selv se om du finner likhetstrekk hos de 2 filosofene.